Hvordan bygge et inkluderende nabolag for familier

Forleden hadde vi foreldremøte på Ganddal. Det var fantastisk! 

Det var fantastisk å se så mange engasjerte mennesker samlet den kvelden om et felles engasjement FOR bydelen vår. Fordi vi er ikke bare enkeltpersoner med hver vår familie – vi er et fellesskap.

Et fellesskap som sammen former hverdagen og fremtiden for barna våre. 

Vår bydel har vokst raskt, den er i stor endring, og det har noe å si for oss og for våre barn. 

For hvem blir vi for hverandre når vi er så mange, kanskje blir vi mindre nære til tross for at vi bor trangere? 

Vi har snakket felles i Rogaland om bekymringen for ungdomskriminalitet, og denne kvelden var også fylt med alvor og fokus på det som kan gå skeis, men i størst grad var vi opptatt av hva som kan gå godt. Hvordan vi kan være gode naboer for hverandre. Hvordan kan vi som foreldre være med å skape en god kultur i idrettslaget, hva kan vi gjøre når vi vet noen strever, hva hjelper at andre bidrar med når vi strever selv? 

Barna ser, barna hører, barna lærer – ikke bare av det vi sier, men av det vi gjør. Vi er forbilder, ikke bare for våre egne, men for alle barn vi møter. Å se mine barns venner er også å se mitt eget barn, å skape en raus holdning til de rundt meg er å skape en raus verden også for mitt barn. 

Derfor har vi et ansvar – et ansvar for å se hverandres barn, for å møte dem med varme blikk på butikken, et hei i gaten, en oppmuntring på skoleveien. Kanskje det er akkurat din hilsen som gjør at et barn føler seg sett i dag. 

Vi kan gjøre en forskjell med små handlinger: Invitér en ekstra unge hjem til middag, vær den forelderen som sier «her er det plass». La oss bygge en kultur der oss voksne snakker til og om hverandre med respekt og omtanke. For slik vi snakker om andre voksne, slik lærer barna våre å møte verden. Og barna våre sin verden, det er bydelen det. Denne kvelden hadde vi fokus på at 

SAMMEN kan vi gjøre Ganddal til et enda varmere, tryggere og mer inkluderende sted å vokse opp, et fellesskap hvor alle barn kjenner at de hører til. 

Vi håper det kan inspirere oss alle til å fortsette dette initiativet. Det er ikke lett alene, SAMMEN er veien å gå. 

Vi en en nasjon vi med, synger vi på 17Mai. Kanskje kunne vi levd det ut alle dagene, levd som et fellesskap. 

Forskning viser det at en solid beskyttelsesfaktor for livs helse er tilstedeværelse av en «signifikant andre», det er en person som ser deg, som betyr noe positivt for deg i ditt liv. For barn kan det være gode foreldre, eller det kan være en nabo, eller en lærer, en trener. It takes a village, og vi har godt av å erfare å bli sett. 

Vi tror at det beste vi kan gjøre for våre barns fremtid er å ta på alvor at vi har ansvar for å forvalte vårt nabolag sammen. Ta på alvor at vår egen atferd påvirker nabolaget. Ta på alvor at unger som faller utenfor er felles ansvar. Og ta på alvor at de som ikke kommer på dugnad, de som ikke stiller opp, de familien som ikke bidrar fremdeles inviteres med, fordi kan hende trenger de barna å erfare voksne som er positive til deres familie slik at de kan vokse opp i troen på at folk vil oss vel. 

Om vi har som utgangspunkt at folk vil oss vel er det lettere å spør om hjelp, ta initiativ til lek, til å oppleve seg som fri sammen med andre. Kanskje er du som leser dette en ressurssterk person, en som har sosialt nettverk og bidrar positivt i nabolaget -da vil vi utfordre deg til å spør om hjelp. Fordi når vi spør om hjelp lar vi andre erfare at de kan få være viktige for oss. Det er godt å erfare at andre kan ha tillitt til at vi kan hjelpe, at vi har noe andre kan ha bruk for. Kan hende er det lett for deg, kan hende har du egentlig ikke bruk for hjelp, kan hende er det nettopp derfor du skal spør om hjelp for å invitere nabolaget tettere på deg, for å bidra til at det blir lettere for andre å spør om hjelp, for å åpne opp for det nære. It takes a village, bli med å bygg. 

Det kan se ut som å invitere på middag, det kan se ut som å låne en kopp sukker istedet for å kjøre bort på Kiwi, det kan se ut som å spør naboen om råd til hagen, det kan se ut som å spør naboen om å løfte en sofa, det kan se ut som å steike lapper ute og dele, det kan se ut som å spør om å låne en støvsuger. 

Det er ikke så farlig hvordan det ser ut, men det er farlig å la være å gå ut, ut til hverandre. Se for deg hvordan du vil ditt nabolag skal se ut, se for deg hvordan du vil dine barn skal ha det i sitt nabolag, se for deg dine barnebarn. Og forstå dette, du kan bidra til å øke naboskapet, fellesskapet. Du kan bidra til at flere barn føler seg sett, trykke og inkludert. Det er medisin mot alt vi er bekymret for hva gjelder oppvekstvilkår, vi er hverandres. 

Vi laget noen felles regler for bydelen vår:

1. vi er rause med andre sine barn

2. Vi viser at vi bryr oss om andre

3. Vi inkluderer andre barn og foreldre

4. Vi sier hei til hverandre

5. Vi har felles ansvar for trivsel i bydelen